Kart over South Georgia

Kart over South Georgia

fredag 24. desember 2010

GOD JUL fra SG2010

God jul / Merry Christmas. Godt Nytt År / Happy New Year
Vårt første intervju er online i Amerika.
Our first interview is online in the United States of America.
http://canoekayak.com/kayak/twenty-days-around-south-georgia-island/

Og vårt andre intervju finnes på explorersweb.com
And our second interview is on explorersweb.com
http://www.explorersweb.com/oceans/news.php?id=19858


beste hilsener / best wishes Simen, Tormod, Sigrid og Dag Marius

torsdag 16. desember 2010

Vel heima og håret er redda!

På Gardemoen stod velkomstkomiteen når me endeleg kom oss heim på tysdag. Skikkeleg stas med flagg, plakat og sjampis! Hurra! Tusen takk til dei som kom.

Me har vore på tur i seks veker, og på den tida rekk ein å sakna dei heime og alt det ein er vand med. På seks veker rakk og håret mitt å verta tova. Såg ut som ein villkatt og håret låg som ei dørmatta i nakken. Her måtte proff hjelp til og eg ringde til Noregs beste frisør, Sølve hjå www.adamogeva.no. Han dreiv på i mange timar og eg fekk behalda mykje meir hår enn eg hadde håpa på. Tusen takk Sølve og AdamogEva!



Før...

og etter :)


søndag 12. desember 2010

Santiago de Chile

Fra da vi klappet til kai i Stanley etter 8 dagers, ca 1200 nautiske mils seilas fra Grytviken til Stanley. Foto: Stephen Vanables
Hei alle dere som har fulgt oss på bloggen, dere er fantastiske! Det er først nå vi har fått god nok internettlinje så vi kan se den skikkelig selv. Dere har jo rett; det har jo vært kjempespennende å følge med her :-) Idag nyter vi en varm soldag i Santiago.
På vegne av oss; Sigrid, Dag Marius Tormod og undertegnede vil jeg også få takke våre sponsorer, dere ser listen på høyresiden av bloggen. Vi har ofte diskuttert underveis hvor heldige vi har vært som har hatt det aller beste utstyret det går an å oppdrive for en ekspedisjon som denne. Når vi kommer hjem og har fått i oss litt julemat og fått kysset våre nærmeste skal vi ta for oss alt utstyret vi har brukt og beskrive i detalj hvorfor vi mener det er så vannvittig bra.
Applaus.no begynner så raskt som mulig å redigere filmene våre, vi har begynt å se gjennom ca 10000 bilder, og vi gleder oss stort til å kunne dele dette med dere og andre som er interessert i padling, ekspedisjoner og livet generelt.
hilsen Simen, ekspedisjonsleder SG2010 (må bruke den kule tittelen nå, før den går ut på dato)

Dear all of you who have followed our blog, you are fantastic! Now is the first time we have had a fast enough internet connection so we can read the blog ourselves, and you are right; it has been very exciting following the journey :-) Today we are enjoying a warm and sunny day in Santiago.
On behalf of  us; Sigrid, Dag Marius, Tormod and myself, I'd like to thank our sponsors, you see the list to the right of the blog. We have often discussed how lucky we have been, having the best ever equipment available for this expedition. When we come home, after enjoying some Christmas food and kissing our loved ones, we'll go through all the equipment and share with you why our gear has beed so good. Applaus.no will now start editing our footage and we'll start going through our 10000 photos. We look forward to sharing all this with you and others who might be interested in kayakking, expeditions or just life in general. 
best regards, Simen, expedition leader SG2010 (must use this cool title now before it expires) 

onsdag 1. desember 2010

I MÅÅÅL!!

Kl 0930 i dag ankom heile gjengen Grytviken, og på stranda stod alle som jobbar her nede, ca 15 stykk, med heile regjeringen tilstades. Dei sendte opp nødbluss og skipparen kom med cognac! Klemmar og gratulasjonar og hipp hurra! Prosjektet er fullført! Me har padla kajakk rundt Sør Georgia på 20 dagar heilt sjølvforsynt.

Sette ny rekord ved å vera på vatnet kl 0315 i natt, og i dag har det regna og vore litt medvind heile dagen. Supert! Glisa vart større og større etterkvart som me byrja å kjenna oss igjen og vel i land kunne jubelen sleppa laus.

Forskarane her hadde fyrt opp badestova til oss, og de kan tru at turistane som kom same morgonen med eit russisk skip, laga store auga då me i skysseltrafikk sprang nakne i frå den oppvarma containeren ned i havet mellom pelssel for å bada. Hadde steinar i hendene i tilfelle pelsselen skulle angripa, men han var kanskje like sjokka som turistane.

No har me fått biff, øl og godt stell, so no skal me bort i ²baren² her i Grytviken. Denna bragden må feirast!

I morgon vert det meir pakking og tørking av utstyr, og seglasen mot Falklandsøyane kan starta.

WE MADE IT!!!!
At 09:30 this morning, the team arrived at Grytviken, with everyone who works down here, about 15 persons,  gathered on the beach, the entire government was assembled. Signal rockets were set off and cognac was supplied by the captain! Hugs, congratulations and cheers were enjoyed all round! The expedition had been a success! We have paddled completely unassisted around South Georgia in only 20 days.

We set this new record by being on the water this morning by 03:15 hours. Today, it has rained, and the whole way we had a slight tailwind. Great! Our grins grew wider and wider as we gradually started to recognise landmarks as we closed in on Grytviken, and safely ashore we could finally release our jubilation.

The researchers at Grytviken had heated the sauna for us, and you can imagine the looks on the faces of the tourists who arrived that same morning with a Russian ship, when we ran naked from the sauna down to the sea to bathe, amid all their hustle and bustle and passing furseals on the way. We were carrying stones in our hands, in case the furseals attacked us, but they were perhaps just as shocked as the tourists.

We have now dined on steak, drunk beer and have been well looked after, so now we're off to the "pub" here in Grytviken. Celebrations are in order!

Tormorrow, we'll dry and pack our equipment, and then we set sail for the Falkland Islands.

tirsdag 30. november 2010

En lang dag i teltet.


Kajakkerne stod tidlig opp og konstaterte at det var best å holde seg unna kajakken i dag. Det blåste hatter og votter og bølgene virket skremmende. Med godt vær i vente i morgen gadd ikke gjengen å risikere liv å helse for å komme fram i dag. I stedet har de kosa seg i teltet, mens regnet har lavet ned gjevnt å trutt. I teltet har Sigrid diska opp med det som er igjen å by på av mat. Blir de sittende værfast mye lenger strekker nok ikke rasjonene til, men skal man tro på varslet for i morgen skal det bli en fin tur inn til mål.


A long day in the tent 
The kayakers got up early today and agreed it was best not to kayak today. It is blowing a gale and the waves are pretty scarey. With the prospect of good weather tomorrow, the team doesn't want to risk life and limb attempting to finish today. Instead, they are relaxing in the tent, while the rain pours down outside. Inside the tent, Sigrid is dishing up culinary delights from their remaining food supplies. If they end up being weatherbound much longer, these rations certainly won't last, but if the forecast is anything to go by, they will enjoy a lovely day's paddling to the finishing post tomorrow.

 

mandag 29. november 2010

Nestenulykke like før mål.



Etter å ha satt ut i de tidlige morgentimene tilbakela padlerne kjapt mange kilometer før lunsj. I godt vær koste de seg godt og krysset fjorder og padla mellom skjær. Simen og Tormod begynte å leke seg i de små bølgene mellom skjærene. Plutselig kom det en bølge som var mye større enn de andre. Simen forsøkte med et støttetak for å holde bølgen under seg. Bølgen var for stor til å gjøre dette og Simen endte opp med å havne inni bølgen, og ble kastet rundt mens bølgen tubet over et skjær. Tormod som så det hele fra nært hold var sikker på at nå ble det enda en kajakkreperasjon. Simen ble kasta rundt i en horisontal 360 inne i bølgen og landa momentant på et skjær. Da vannet trakk seg ned fra skjæret satt han enda i Kajakken, men var ikke lenger på havet. Da Tormod så Simen sitte tørt på skjæret å smile fra øre til øre mens han viste det klassiske ²tommelen opp² tegnet, skjønte han at det hadde gått bra. Daggern som også hadde sett hendelsen mente det hadde sett helt ²rock-and-roll² ut. Etter å ha fordøyd situasjonen over lunsj blåste det plutselig opp i 35 knopp og resten av dagen ble brukt til å stampe i motvind. Nå har de satt opp camp i Luisa Bay og har bare 30 kilometer igjen for å nå frem til mål. Etter aa ha sett værmeldingen rapporteres det om daarlige odds for aa naa maalet imorgen. Og selv om det er morsomt å padle inrømer de at etter snart tre uker uten dusj og med intens padling skal det bli godt å kunne legge kajakken fra seg for ei stundŠ Mens de padler i motvind synes gjengen det er veldig morsomt at så mange følger med på bloggen, og de takker for all støtte.

Følgebåten Pelagic som skal passe på at kajakkerne ikke blåser på hav forsøker så godt de kan å holde oversikt over hvor padlerne befinner seg. Men i sjøen rundt Sør Georgia er det ikke ofte det lett å få øye på de lavtliggende båtene. Kajakkspotting har blitt en hovedgeskjeft ombord. Ellers går mye av tiden med til å spise den nydelige maten til førstestyrmann, Julie. Hun er også i full gang med å lære fotografen, Matias, Fransk muntlig. Franskstudiet kan anbefales i kombinasjon med kajakkspotting. Ellers kan undertegnede skrive under på at det snakkes mye om vind, bølger og værmeldingen ombord.

Near accident just before final destination
After once again starting out in the early hours of the morning, the kayakers soon covered an impressive amount of kilometres before lunch. They enjoyed the fine weather, crossing fjords and paddling between reefs. Simen and Tormod started to play in the small waves breaking off the reefs. Suddenly, a much larger wave broke, and Simen tried to support himself against the wave with his paddle, but the wave was too big. Simen ended up inside the wave and was thrown upside down while the wave rolled over the reef. Tormod, who was watching close by, was sure another kayak repair job was on the cards. Simen was thrown 360 degrees horizontally into the wave and immediately landed on a bit of reef. When the water drained from the reef, he was still sitting in his kayak, but no longer resting on the sea. When Tormod saw Simen sitting high and dry on the reef, smiling from ear to ear, and giving the classic "thumbs up" sign, he knew that everything was okay. The Dagger, who had also witnessed the event, said it looked completely "rock and roll". They allowed the occurrance to sink in over lunch. After lunch, the wind suddenly picked up to 35 knots, and the rest of the day was spent pitched against headwinds. They have now set up camp at Luisa Bay and have only 30 kilometres to go before they reach their final destination. However, going by the weather forecast, their odds for making it tomorrow are not good. Even though it is fun paddling, the team now admit that after near on three weeks without a shower and intense kayaking, they will be happy to leave their kayaks for a while. However, while battling with the headwinds, the team thinks it's great that so many are following them via this blogg, and they thank everyone for their support

The crew of the observer boat Pelagic, which make sure the kayakers aren't driven out to sea, are trying as best they can to keep abreast of the kayakers whereabouts. However, it is not easy to spot low-lying craft around South Georgia. Kayakspotting has become the main activity on board. Otherwise, a lot of the time is spent enjoying the first officer Julie's wonderful food. She is also in the process of teaching the cameraman Matias to speak French. Learning French and kayakspotting is a recommended combination. Otherwise, yours truly can report that conversation on board tends to dwell on wind, waves and weather forecasts.

søndag 28. november 2010

En strålende dag for padling!


Etter å ha hatt en del dager med lite framgang løsnet det totalt for padlerne i dag. Den nye taktikken som i hovedsak gjaldt å komme seg opp klokken 02.00 for å padle med en gang det ble lyst berte virkelig frukter. Med over 13 timer ved årene tilbakela gjengen hele 60 km i dag. Så langt har det sjeldent blitt padla her nede, på end dag, og det er usikkert om selveste Shackleton, i sin tid, padlet så langt da han desperat kjempet for livet etter et forlis han hadde nede i Antarktisk. For kajakkerne har det gått litt sur i dagene å de kjempet for å rette opp tapt padletid. Men med en strålende dag på vannet har situasjonen snudd like fort som været her nede på Sør Georgia ofte gjør. Nå er det ikke lenger snakk om å miste flyet hjem eller å måtte avbryte ekspedisjonen til fordel for Norsk julefeiring. Nå er det en liten, men reel mulighet for at gjengen klarer å slå tiden til New Zelanderne som padlet rundt øya i 2005. Problemet er at da må de padle som sultne pingviner med hjemlengsel, i morgen også. Uansett vil de bli den første ekspedisjonen som klarer å padle rundt øya selvberget, dersom ikke været skulle snu helt imot dem. Og som vanlig er det meldt sterk motvind imorgen.
A glorious day for kayaking!
After several days of limited progress, fortune turned for the kayakers today. Their new tactic of basically getting up at 02:00 hours, to kayak as soon as it grew light, really paid off. With more than 13 hours at their paddles, the team covered 60 km today. Seldom has such a distance been paddled in one day down here, and it is doubtful that even Shackleton in his time would have paddled so far in his desperate fight for life after a shipwreck in Antarctica. The kayakers were intent on making up for lost paddling time. With a glorious day on the water, their situation turned for the better as quickly as the weather so often does for the worse down here on South Georgia. Gone has the talk of not making their flight home or of having to call off the expedition in favour of celerating Christmas in Norway. There is now a slim, yet real chance that the team will beat the New Zealander's time. A team from New Zealand kayaked around the island in 2005. The challenge for the Norwegian team will be to kayak like hungry, homesick penguins tomorrow, as they did today. Whatever the outcome, they will still be the first unaided expedition team to kayak around the island, as long as the weather stays on their side. And as usual, strong headwinds are forecast for tomorrow.  

Endelig rundt Cape Disappointment


Da padlerne satte ut i morges ante de ikke hva som ventet dem da de skulle passere Sør Georgias sydligste punkt, Cape Disappointment. Ingen av dem hadde padlet i så mye sjø før og alle var enige om at det var helt på grensen til hva som er padlebart. Sigrid var glad hun ikke viste hvor ille det var, for da hadde det blitt landligge enda lenger. I høye bølger og rottete sjø rundet de likevel Sør Georgias sydligste punkt i det som ble omtalt som en kaotisk padleopplevelse. Glade for å ha kommet seg forbi "kneika" padlet de så inn i Småland Cove, hvor de slo leir. Cape Disappointment fikk navnet da Cook kom ned her og trodde han hadde funnet Antarktisk og det var da han rundet dette ²kappet² at han skuffet oppdaget at dette ikke var Antarktisk likevel. Hvordan den isbreekledte fjorden de nå overnatter i fikk navnet Smaaland Cove, er oss fortsatt et mysterium. Etter mye tapt tid må padlerne nå legge inn en ekstra økt hver dag, for å ha en sjanse til å nå frem i tide. I morgen er det opp klokken 02.00...
Finally around Cape Disappointment
When the kayakers set out this morning, they had no idea of what awaited them as they would pass South Georgia's southernmost point, Cape Disappointment. None of them had ever paddled in sea conditions like it and they all agreed it was bordering on what was "paddleable". Sigrid was pleased she did not know quite how bad it was, otherwise they would still have been on land. Nevertheless, in spite of enormous waves and an extremely choppy sea, they rounded South Georgia's southernmost point in what was described as a chaotic kayaking experience. Happy to have made it passed the "steep hill", they paddled into Småland Cove and set up camp. Cape Disappointment got its name from the time Cook had arrived here; he thought he had discovered Antarctica, but on rounding the "cape" he realised to his disappointment that it wasn't Antarctica after all.  How the glacier-clad fjord where the team is spending the night got the name Smaaland Cove remains a mystery to us. After having lost a great deal of time, the kayakers are now planning on doing an extra stint each day, to have the chance of making it round in time. Tomorrow, they will be up at 02:00 hours...

Værfast i Ranvik

Med storm og rotete sjø bestemte padlerne seg for å vente på været i dag. Dette gir tid til å se hva dyrelivet har å tilby her på Sør Georgia, og gjengen har benyttet tiden til å ta seg en tur i nærområdet av Ranvik. I tillegg var det mer vedlikehold som trengtes på Sigrids kajakk, som ble ødelagt av en elefantsel for noen dager siden. Det er en prøvelse å vente på været. Men Sigrid sier; - begynner man å utfordre naturkreftene her nede, vil nok naturkreftene vinne...
Weatherbound at Ranvik
Due to storms and a difficult sea, the kayakers have decided to wait for better weather before continuing today. This has allowed them time to check out the wildlife that South Georgia has to offer, and the team made the most of the time by going for a wander around Ranvik. Also, Sigrid's kayak, that was damaged by an Elephant Seal some days ago, needed further maintenance work. Waiting for better weather to arrive is a test. However, as Sigrid says: "If you challenge the forces of nature down here, the forces of nature are sure to win..."

Eskimoruller i stor sjø.

Gjengen satte ut i morges med mål om å komme seg minst til Trollhull. Det blåste storm med orkan i kastene og dønningen var store som hus. Med mye refleksjonsbølger fra land ble sjøen veldig rotete og to av kajakkerene ble nødt til å trå til med en god gammeldags eskimorulle da de ble hvelvet over ende. Det har enda ikke blitt bekreftet nøyaktig hvem av dem det var snakk om. Vannet fra Antarktisk er veldig kalt, og med fjellvettreglen om å snu i tide, ferskt i minnet, søkte kajakkerne tilflukt i Ranvik. Etter å ha surfet inn på stranda, har de slått opp leir for å prøve å ri av stormen. Mens tiden for å nå flyet hjem begynner å renne ut, stiger spenningen her nede på Sør Georgia.
Eskimo rolls in stormy sea
The team set out today intent on making it to at least Trollhull. A hurricane strength storm blew up and the waves were as big as houses. Adding to this, breaking waves off the land were making the sea choppy, so much so, that two of the kayakers had to undertake eskimo rolls after they were turned upside down. It has yet to be confirmed who it was. Antarctic water is bitingly cold, and, following the outdoor code of turning around in time, the kayakers sought refuge at Ranvik. After surfing in on the waves, they have set up camp and intend to sit out the storm. While time to make their flight home is running out, excitement is rising on South Georgia.

torsdag 25. november 2010

Elefantsel knuste kajakk


Drømmen om en rolig Natt med søvn ble knust da en elefantsel, på nesten 2 tonn, valket seg over Sigrids kajakk på vei ut i sjøen. Elefantselene er noen veldig store, feite og ikke minst klumsete dyr. Klokken 03.00 våknet Simen av et brak. Han var kjapt ute av teltet og tok den enorme rakkeren påfersken i å jokke seg over Sigrids kajakk. Simen, som har blitt ganske vant med villmarksforholdene her nede, tok fatt i våpenet sitt (padleåra) og jaga selen til sjøs. Han kunne konstatere at kajakken var totalskadd på den overfalte siden. Kajakken hadde blitt revet helt opp i sømmene og det så lenge mørkt ut for Sigrids videre padlemuligheter. Men Simen studerte ikke Marinteknikk for ingenting. Kajakken ble satt inn i teltet klokken 05.00 og fikk seg en totalrenovering i det nyoppstarta verftet her på Sør Georgia.
Begge primusene ble brukt for å varme opp teltet slik at glassfiberen skulle tørke. Klokken 12.00 var to meter med oppreven kajakk lappet sammen og nesten alt av reserve-glassfiber brukt opp. Klokken 13.00 var kajakken tørka og på vannet. Gjengen hadde ingen tid og miste. Det er meldt storm i morgen og de ønsket ikke å bli liggende på stranda hvor det boblet over av enorme elefantsel. I tillegg begynner det å bli lite tid før gjengen har returbillett til Norge. Det ble padlet gjennom drivis og forbi massevis av isbreer. Like før de ankom daganes campingplass, Diaz Cove, kom det en rapport fra Sigrid;
- Eg e så utruleg glad før at kajakken min funka!
Dersom det ikke blir alt for hardt vær i morgen eller nye uheldige møter med dyreverdenen her nede, kan det hende gjengen runder det kritiske Cape Disappointment som er det sørligste punkt i løpet av morgendagen...
 
Elefant seal crushes kayak 
The dream of a peaceful night's sleep was broken when an elephant seal, weighing approximately 2 tonnes hauled itself over Sigrid's kayak on its way down to the sea. Elephant seals are extremely large, fat and, moreover, clumsy animals. At 03:00 hrs, Simen was awoken by the sound of a loud crack. He quickly got out of the tent and caught the rascal venturing over Sigrid's kayak. Simen, who has become quite used to the wildlife conditions down here, grabbed his weapon (paddle) and chased the seal into the sea. He could see that one side of the kayak was totally damaged. The seams of the kayak were completely split and Sigrid's kayaking adventure seemed doomed. Nevertheless, Simen hasn't studied marine engineering for nothing. The kayak was brought into the tent at 05:00 hrs and given a complete service at the newly opened shipyard on South Georgia. 
Both stoves were used to heat the tent so the glass fibre would dry. By 12 noon, nearly all the glass fibre supplies had been used, yet two metres of ripped kayak were now patched. At 13:00 hrs, the kayak was dry and back on the water. The team had no time to lose. Storms are forecast for tomorrow and they don't want to be stranded on a beach boiling with Elephant seals. Furthermore, it won't be long before the team's ticket home becomes valid. Drifting ice and glaciers were passed. Just before their arrival at their new camping spot, Diaz Cove, Sigrid reported: "I am so pleased my kayak works!"
If the weather is not too rough tomorrow tomorrow, and if there are no more unlucky encounters with the wildlife down here, the team might just make it round the critical Cape Disappointment, which is the most southern point, sometime tomorrow...     

mandag 22. november 2010

Back on Track

Etter noen dager med lite fremgang løsnet det litt for kajakgjengen. Etter å ha kommet seg opp ganske tidlig klarte de å legge 55 kilometer bak seg, før de slo opp camp i Sandefjord. De padlet forbi Horten, Holmestrand og isbreene som ligger imellom. Sandefjord var litt vanskelig å finne siden det var en liten feilmarkering på kartet, og sentrum blir regjert av et par store elefantsel. Med den nye; Stå-opp-tidlig-og-padle-for-harde-livet-teknikken håper padlerene å få tilbakelagt en like stor distanse i morgen. Dersom været holder, vel å merke.
Back on Track 
After a few days of limited progress, the kayak team are now back on track. After getting up early, they managed to cover 55 kilometres, before they set up camp at Sandefjord. They had paddled past Horten, Holmestrand and the glaciers that lie between. Sandefjord was a little tricky to find due to a map error, and the spot is governed by a couple of large elephant seals. Nevertheless, with their new get-up-at-the-crack-of-dawn-and-paddle-as-though-your-life-depends-on-it strategy, the kayakers hope to cover the same distance tomorrow. Weather permitting, of course.   

søndag 21. november 2010

Slått tilbake av vinden

Tidlig i morges kom gjengen seg ut på havet, og planen var å krysse King Haakon Bay og Queen Maud Bay for så å komme seg til Holmestrand. Først så det ut som om det skulle bli en fin tur, men det var før det blåste opp. Med motvind på 50 knop og veldig rotette sjø, fant gjengen ut at det var best å komme seg inn i Nilse Hullet. Det er en bukt som renner over av dyreliv. Pingvineggene har begynt å klekke og selene har begynt å føde for fult. Midt mellom dem alle har padlerene slått opp teltet med sin nye stormsikre teknikk. I morgen starter de klokken 04.00...

Knocked back by the wind
Early this morning, the team were back out at sea, and the plan was to cross King Haakon Bay and Queen Maud Bay to make it to Holmestrand. At first, it looked as though it was going to be a good day, however, that was was before the wind picked up. With 50 knot headwinds and a very choppy sea, the team realised they were best off stopping at Nilse Hullet. This is a bay overflowing with wildlife. The penguin eggs are starting to hatch and the seals are giving birth at an intense rate. Amid all of this, the kayakers have pitched their tent employing their new stormproof technique. They will set off again tomorrow at 04.00 hours...

Værfast i Elephant Cove



Med sterk vind, store bølger og dårlig sikt ble padlerne sittende værfaste i Elephant Cove hele lørdag. Etter over 20 timer med regn og sterk vind håper de å komme seg på vannet ganske tidlig i morgen og sikter seg inn mot Holmestrand. Holmestrand er bare et av mange norske navn nedover langs kysten på Sør Georgia. Det er tydelig at de norske hvalfangerne har satt sitt preg på øya, og det skal padles forbi både Sandefjord, Larvik og Horten før Sørsiden er unnagjort.

Weather-bound at Elephant Cove
Due to strong winds, large waves and poor visibility, the kayakers have been weather-bound at Elephant Cove all Saturday. After more than 20 hours of rain and strong winds, they are hoping to get back on the water early tomorrow morning and head for Holmestrand. Holmestrand is just one of many spots with a Norwegian name along the coastline of South Georgia. Norwegian whalers have clearly left their mark on the island; the kayakers will also pass Sandefjord, Larvik and Horten as they make their way along the southern side. 

Skadet kajakk og sandstorm



­ 4 millioner pelssel er for mye for denne lille øya, uttalte en oppgitt Sigrid etter en natt uten så mye søvn. Hun hadde blitt angrepet av pelssel to ganger og forlot stranda og de 60 angrepsvillige dyren med glede. Hun var spent da kajakksnuten ble vendt sørover, med planer om å padle utaskjærs for å unngå uforutsigbare revbølger. I god medvind, og det Dag Marius kalte heftig padling, la de kjapt tilbake distanse. Ved lunsjtider tok de tilflukt i Elephant Cove for å reparere en av kajakkene som hadde fått hard medfart på turen. Elephant Cove ligger tilsynelatende beskyttet til, men det har blitt rapportert om sandstorm og vanskelige teltforhold. Nå er kajakkene bundet fast og de prøver å ri stormen av så godt de kan. Selv om gjengen har  padlet i en uke, har de ingen planer om å ta helg... Så dersom været tillater det blir det ny økt i morgen.

Damaged kayak and sandstorms
4 million fur seals are too many for this little island, declared Sigrid, a little in despair after a night without much sleep. She had been attacked twice by seals and was glad to leave the beach and the 60 aggressive animals. She was excited about her kayak pointing southwards, and had plans of paddling at a distance from the reefs to avoid unpredictable breakers. With the wind behind them, and with what Dag Marius calls intense padling, they made good progress. By lunchtime, they sought refuge at Elephant Cove to repair one of the kayaks that had been battered along the way. Elephant Cove appears to be sheltered, but the team report sandstorms and difficult camping conditions. The kayaks are now bound together and they are trying to ride out the storm as best they can. Even though the team has now kayaked for a week, they are not planning on taking it easy this weekend... so weather permitting, they will be setting off for new shift tomorrow.

torsdag 18. november 2010

Store dønninger sakner farten...



Etter å ha gjort ferdig nordsiden med en heroisk sisteinnsats ligger padlerene nå værfaste mellom 60 illsinte pelssel rett rundt hjørnet på Sørvestsiden av Sør Georgia. Dønningene som møtte dem da de rundet hjørnet var på over 5 meter og har gitt en forsmak på hva som venter dem langs kysten som har blitt padlet av mindre enn 10 personer. I dag måtte de padle tilbake etter først å ha forsøkt å komme seg sørover. Brytende bølger midt i havet holdt på å velte Simen og Dagern over ende, og det var ingenting annet å gjøre enn å padle tilbake til en sikker havn. Været er meldt enda dårligere for morgendagen, men gjengen er klar til å stå opp kloken 04.00 imorgen for å se om de kommer seg videre.
Som gjengen sier: Når ingenting er sikkert, er alt mulig.

Strong swell slows the pace...
After heroic efforts, the kayakers have made it round the northern tip of the island and are now weather-bound amid 60 fierce fur seals on the south-western side. The powerful breaking waves that met them as they rounded the tip measured up to 5 metres in height and gave a foretaste of what they can expect to face along the coastline that fewer than 10 people have ever kayaked before. Today, after trying to paddle southwards, they were forced to beat a retreat. Breaking waves out at sea almost overturned Simen and Dag and there was no other option than to find a safe harbour. The weather forecast for tomorrow is even worse, but the team is preparing to get up at 4 am to see if they can make better progress. As the team says: When nothing is certain, everything is possible.

tirsdag 16. november 2010

Rundt Nordkapp... med storm i kastene.



Det har vært en lang dag i sterk motvind og padlerne måtte ta seg frem tak for tak. Pelsselene, som har okkupert strandsonen, mens de venter på damene, har blitt enda mer agresive nå som det nærmer seg at kvinne-selene skal komme. Dette har resultert i at Dag Marius fikk bitt hull i den ene åra mens han avverget et av mange sel-angrep. Å bli bitt av en av disse vil sannsynlig vis være slutten på eventyret ettersom man må til lege for behandling, grunnet veldig stor sjanse for infeksjon. Dag Marius, som er vant med harde kår fra forsvaret, hadde ingen problemer med å fortsette med et par hul i åra.
Det er kanskje ikke så rart at mannen som oppdaget Sør Georgia, James Cook, i sin tid sa at: ²Landet er dømt til evigvarende, ugjestmild kulde... og har horrible og barbariske aspekter som jeg ikke har ord til å beskrive².
Mot slutten av dagen ble det padlet tett inntil land da Cape North ble rundet og de katabatiske vindene målte ca 50 knop i kastene. Da bildet ble tatt rapporterte gjengen at de hadde funnet en overnattingsplass ett eller annet sted i steinveggen...

Rounding North Cape... in the throws of a storm
It has been a long, hard day for the team fighting their way forward against strong headwinds stroke by stroke. The fur seals, which occupy the shoreline, are waiting for the ladies, and they are becoming increasingly agressive as the arrival of the female seals draws closer. As a result, Dag Marius now has a bite hole in one of his paddles after defending himself during one of many seal attacks. Being bitten by one of these creatures would most certainly be the end of this adventure, as medical treatment from a doctor would be required, due to the high risk of infection. Dag Marius, who is used to tough calls from his time in the Forces, has no problem though continuing with a couple of bite holes in his paddle. 
It is perhaps not so strange that the man who discovered South Georgia, James Cook, wrote of the place: "...a land doomed to perpetual frigidness, whose savage aspects I have not words to describe."
Towards the end of the day, the team were paddling close to land in order to round the North Cape against catabatic winds with gusts up to 50 knots. When the photo was taken, the team reported that they had found a place to spend the night somewhere on this cliff face...

Padling gjennom kongepingvinenes rike.



I morges fikk gjengen besøk av en elefantselbaby som lå å sov i den ene kaiaken. Denne pølselignende rakkeren ville bare ha litt kos mens foreldrene var ute på fiske. På et tidspunkt trodde han at han kunne lure morsmelk ut av teltet. Etter å ha fått avklarert misforståelsen fortsatte gjengen padleturen i solskinn forbi de legendariske Salesbury Plains som huser hundretusenvis av de majestetiske kongepingvinene. Ivrige etter å få padle mest mulig mens det fortsatt var godt vær, fortsatte de kjapt videre etter å ha sjekket ut de enorme mengdene med denne komiske fuglen som ikke kan fly.
Sigrid har rapporter om krampe i indrefileten (!?), mens Tormod og Simen har fått både vann og blodblemmer, så det gjenstår å se om de klarer å opprettholde det høye tempoet de har hatt til nå.

Kayaking through the realm of King Penguins
This morning the team was visited by a baby elephant seal who had snuggled down inside one of the kayaks. This sausage like villain just wanted a cuddle while his parents were out fishing. At one point, he thought he could somehow suckle some milk out of the tent. After clearing up this misunderstanding, the team continued on their way, kayaking into sunshine, past the legendary Salesbury Plains where hundreds of thousands of majestic King Penguins reside. Keen to paddle as far as possible in the fine weather, they quickly inspected the enormous crowds of this funny bird that cannot fly, then continued on their way. 
Sigrid has reported cramps in her rib steak (!?), while Tormod and Simen are both suffering from water and blood blisters. It remains to be seen whether they will manage to keep up the fast pace they have had til now.

søndag 14. november 2010

Vinden tar seg opp.



Etter en rolig start har endelig været på Sør Georgia endelig vist hva det har å by på. Sterk fralandsvind med sterke katabatiske vindkast har gitt padlerne en slitsom dag på vannet. Fjorder har blitt krysset med konstant frykt for å bli trekt ut på storhavet av disse uforutsigbare vindkulene som kommer ned fra de høye fjellene.
I tillegg ble Sigrid, merkelig nok, angrepet av en pelssel. Mens hun padlet.Det er ikke alltid man føler seg like velkommen i disse ugjestmilde farevannene. På slutten av dagen endte gjengen opp med å speide etter  overnattingsplass mellom tusenvis av kongepingviner. Man camper i allefall ikke alene når man overnatter ved strandsonen på Sør Georgia...

The wind is picking up
After an easy start, the weather on South Georgia has finally started to show its true strength. Strong, offshore winds with powerful, katabatic gusts have given the kayakers a tough day on the water. Fjords have been crossed, but not without the constant threat of being driven out into the open ocean by these unpredictable winds coming down off the high mountains. 
In addition, Sigrid was attacked, strangely enough, by a fur seal. It happened while she was kayaking. One is not always equally welcome in these foreign, inhospitable waters. At the end of the day, the team were looking for a suitable camp site amid thousands of King Penguins. At least one is never alone when camping in the coastal zone of South Georgia...

Isbre, tåke og harde tak.

 

Sigrid våknet opp midt på natta, redd for at teltet ble angrepet av selene som hadde omringet dem. Tormod roet henne ned med å minne henne på at selene var der også da de la seg til å sove og at de ikke var noe nærmere nå. Det tar tydeligvis tid til å venne seg til å campe med tusenvis av skrikende pelssel. Etter fire timers paddling på morgenkvisten passerte gjengen Fortuna-isbreen og padlet seg samtidig inn i tåkehavet. Dette senket farten deres litt siden de nå måtte følge land litt tettere. Den gamle ringreven Simen, som ifølge Dag Marius har padlet i hundre år, ledet gjengen inn til en teltplass i nærheten av Prince Olavs Bay. Havna, som bærer navnet til vår avdøde konge, er en gammel hvalstasjon som nå minner mer om en nedrusta cowboylandsby for pelssel.
Etter å ha lagt ned ca 32 km med padling, fortalte gjengen at de nå ligger foran det ikke-eksisterende skjemaetŠ

Glaciers, fog and good effort
Sigrid woke in the middle of the night, worried the team's tent was under attack by the seals surrounding them. Tormod calmed her by reminding her that the seals had been there when they had gone to bed and they hadn't moved any closer. The time has now come to get used to camping in a colony of over one thousand screaming fur seals. After four hours of kayaking, just after dawn, the group passed the Fortuna glacier and moved into thick sea fog. This reduced their speed a little as they were forced to stay closer to land. Simen, the sly fox, who according to Dag Marius has kayaked for more than a hundred years, led the group to a camp site next to Prince Olav's Bay. The harbour, which is named after the late King of Norway, is a disused whaling station, but looks more like a rusty old cowboy town for fur seals. After having clocked approximately 32 km of kayaking, the team report that they are ahead of their non-existent schedule.

fredag 12. november 2010

Snart klar for avreise


Båtene ble hentet på hurtigrute skipet Fram.
The kayaks have been collected from the ship Fram.

Pakking på brygga
Packing on the dock

onsdag 10. november 2010

Dagen før dagen


I dag har me pakka alt personleg utstyr, teke ein siste kroppsvask, fått  låna trestikker til selskremming(me har lært nokre lokale triks!) og hatt kontakt med Fram. Skipet kom sigande inn til Grytviken i skomringa, men ville fyrst ha oss ombord i morgon tidleg. Me har nokre småting me skal lima og fiksa på kajakkane, slik at no vert avreise fredagsmorgon.

Tidleg i morgon skal me ombord i Fram for å vaska, sjekka og lossa kajakkane. Dagen går med til pakking, mon tru om me får plass til alt? 

The day before the day
Today we have packed our personal equipment, enjoyed a wash one last time, borrowed bits of wood to frighten off seals (we have learnt some local tricks!) and been in contact with Fram. The ship will arrive at Grytviken at dusk. We have been invited on board early tomorrow morning. Seeing as we have some jobs to fix on our kayaks, our departure now looks to be set for Friday morning.  

Early tomorrow morning, we will board Fram, then wash, check and pack our kayaks. Most of the day will be spent packing. I wonder whether we'll have room for everything?


mandag 8. november 2010

Maten kjem fram med FRAM!


I dag fekk me vita at chilenarane har sendt kassane våre med flyet til Stanley og at Fram til Hurtigruten har fått dei ombord. I dei kassane er som sagt all mat, telt, nokre redningsvestar og diverse utstyr. Dette betyr mykje for oss, og spesielt for Sigrid som har jobba med maten i to mnd før me reiste. Fram er her mest truleg på torsdag og om alt går etter planen vert avreise med kajakkane torsdag eller seinast fredag.
I dag har me vore til fjells, bada i fjellvatn, hatt snøballkrig, møtt på aggressive pelsselar og besøkt Maiviken.I morgon er planen museumsbesøk, ein "guida" tur rundt på kvalkokeriet og vask av underbukser. 

Our food is on its way with "Fram"!
Today, we received news that the Chileans have sent our crates by plane to Stanley and the Hurtigruten cruise ship "Fram" has taken the crates on board. The crates contain all our food, tents, some lifejackets and various equipment. This means a great deal to us, especially Sigrid, who had spent two months preparing our food before we left. The ship "Fram" will probably arrive here by Thursday and if all goes according to plan, we will start kayaking on Thursday or at the latest Friday. 
Today, we've hiked in the mountains, bathed in a mountain lake, had a snowball fight, met agressive fur seals and visited Maiviken. Tomorrow, we plan to visit the museum; a "guided" trip around the whale refinery and wash our underwear.

søndag 7. november 2010

Grytviken



Da sola sto opp idag såg vi Syd Georgia. Et kjærkomment syn! Innseglinga langs kysten til Grytviken var virkeleg eit vakkert syn. Alle årstider viste seg ved kystlinja. Sol, sludd, snø og grønkledde fjellsider. Storslåtte fjell aapnet seg igjennom skyfrie flekkar på himmelen. Det var virkeleg fantastisk.
Vi la til havn rett ved det gamle industriområdet i Grytviken, som foredla alle ressursane kvalane hadde å by på. Ein spøkelsesby, fylt med rustne hus, tankar og gamalt maskineri. Stygt og vakkert, på same tid.
Etter at dei lokale styresmaktene Kiron, (1/3 av styresmaktene på Syd  Georgia) hadde sjekka oss inn, gjekk vi oss ein etterlengta tur rundt om i Grytviken. Her fekk vi sjå kongepingvinar, pelssel og enorme elfantselar.
Ein liten forsmak på kva vi skal oppleve i mykje større skala etterkvart som vi kjem oss igang med padlinga.
Skipperen tok eit laar av "Fat Doris", og laga ei fortreffeleg lammesteik. Det kjem nok godt med, for imorgon har vi tenkt å klatre i dei bratte fjellsidene for å nyte utsikta og trimme late sjøbein.

Grytviken
At sunrise today, we saw South Georgia! A welcome sight indeed! The approach along the coast to Grytviken was truly a beautiful sight. All four seasons were reflected along the coastline. Sun, sleet, snow and green mountains. Enormous mountains opened up before us through the cloud-free patches of sky. It was really enchanting. 
We docked next to the old industrial area of Grytviken, previously used to strip all the resources from captured whales. A ghost town, filled with rusty houses, tanks and old machinery. Ugly and beautiful at the same time. Once Kiron, the local authorities (1/3 of the authorities on South Georgia) had checked us in, we went for a long overdue walk around Grytviken. Here, we saw King penguins, fur seals and enormous elephant seals. A little appetiser for what we are going to experience in much greater scale once we start kayaking. Our skipper took one of Fat Doris' thighs and made a delicious dish of roast lamb. We will need that; tomorrow we are planning on climbing some of the steep mountains to enjoy the views and trim our lazy sea legs.

Snart fremme i Grytviken


 God stemning i den aktre salongen.
Moods are running high onboard

Syd Georgia er innen rekkevidde. 
South Georgia is in sight 
 
Dag 6 til sjøs, begynner å kjenne at beina ønsker å bevege segŠ har levd med 15 graders helning en god arbeidsuke nå. Disse dagene til havs har gitt oss noen fantastiske opplevelser. Denne lørdagens ettermiddag ruslet avgårde ganske  rolig, Tormod står i byssa og koker middag på sauen Doris´s høyre forbein, han får god hjelp av førstestyrmann Julie. Sigrid er på vakt på dekk sammen med Matias. Chris er oppe sammen med dem og trimmer seil. Vi går nå med 6.5 knop for seil, heading 103 grader. Dag Marius ligger på sofaen og leser, Wayne sitter ved kartbordet og legger kabal på datamaskinen sin. 
Simen skriver blogupdate. -kort sagt en ganske rolig lørdag ettermiddag. Så hører vi fra dekk "salte fetthelvete, sjå der! ORCAs, ORCAs, killerwhales, seals, dolphins, æ kødde ikkje, det er faen meg all over. Gutta kom å sjå!" Alle mann på dekk selvsagt og der er havet i kok, det hopper rundt oss, Longfinned pilot whales (vi trodde det var spekkhuggere) et sted, antarktisk pelssel og timeglass delfiner et annet, det er helt sinnsykt, og i byssa står en lammegryte med chilli, hvitløk  og mere til og koker. Til tross for at vi har fått havets ro i kroppen er vi nå så nære Syd Georgia at vi kjenner spenningen bygge seg opp inne i oss. Slik vi seiler nå ligger vi an til å være utenfor Cumberland Bay klokken 04:00 til natten. Det vil gi oss innseilingen til Grytviken i dagslys. The South Georgia government officials venter oss inn like etter klokken 09:00 søndag morgen.
 
Almost at Grytviken 
Day 6 at sea, and our legs are starting to yearn after proper movement after living at a 15 degree angle for more than a working week now. We have been blessed with wonderful experiences these past few days at sea. This Saturday morning was no exception. It all started quite calmly; Tormod was in the galley preparing dinner from Doris the sheep's right front leg, assisted by first officer Julie. Sigrid was on watch up on deck with Matias. Chris was also above deck, trimming the sails. We were sailing at 6.5 knots by sail, heading 103 degrees. Dag Marius was lying on the sofa reading, Wayne was sitting at the card table playing solitaire on his computer, and Simen was writing blogg updates. In short, it was a pretty easy-going Saturday morning. Until all of a sudden, we heard shouting from the deck "Salty fat hell, look! ORCAs, ORCAs, killerwhales, seals, dolphins, I'm not joking, they're everywhere! Lads, come and have a look!" Of course, it was all hands on deck, the sea was boiling with life. Long-finned pilot whales (we thought they were killer whales at first), Antarctic fur seals and hourglass dolphins were all over the place, it was crazy, and all the while down below in the galley, a lamb stew with chilli, garlic and more was bubbling. 
Even though we are at ease now having been at sea for a while, we can feel the excitement rising within each of us as we move closer to South Georgia. If we continue as we are doing now, we should be just off Cumberland Bay at  04:00 hrs.That means we will be able to sail into Grytviken by daylight. The South Georgian officials will be expecting us just before 09:00 hrs on Sunday morning.  
 

lørdag 6. november 2010

For ein dag!!


Blikkstilt på havet, heilt noko anna enn me hadde forventa oss av denna seilasen her. I dag ha mi sett kval, nr 3 på lista over stoore dyr i verden, Seikval på berre 15 meters avstand til båten. Samstundes som spretten sel hoppa rundt oss, elegante albatrossar flyge øve og Shag Rocks stakk opp i horisonten. Sol og sang på dekk.. Ord vert fattige. Dette er heilt magisk, meir som eit eventyr.  Skipparen har aldri sett så stille vatn her ute før, og mi nytta høve til å segla rundt og innimellom Shag rocks. Det er snodige fjell som stikk rett opp i frå brytande dønningar, og som er kvite på toppen. Kunne sjå ut som snø eller is på avstand, men det var faktisk fuglebæsj. Navnet på dessa nutane uti havet har eit artigt navn, og det har me laga vitsar av i heile dag.

Stemninga er fantastisk, maten knall god, i dag laga Simen eplepai og super middag.  Alle har fått seg ein dusj i motoroppvarma saltvatn oppi ein liten balje i dag, luksus å rekna når ein veit at det vert over 4 veke til neste ferskvatnsdusj. 

Livet er fint og me boblar over av spenning før me i mest truleg ser Syd Georgia i morgon.
 
What a day! 
A completely calm sea, very different to what we had expected on this journey. Today, we have seen whales, no. 3 on  the world's largest animals list. Sei whales swam only 15 metres away from the boat, while lively seals played about us, elegant albatross flew overhead and Shag Rocks appeared on the horizon. There was sun and singing on deck. Words are insufficient. This is pure magic, better than a fairytale. The skipper has never seen such calm water out here and we are making the most of it, manoeuvring in and around the Shag rocks. These are strange, white-capped, rock formations that stick straight up out of the sea. From a distance, the white looks like snow or ice at first, but it is actually bird excrement. These unusual rocks have a great name, and we have been joking about them all day. 

The mood onboard is fantastic and the food is great. Today, Simen made us an apple pie and a super dinner. Everyone has enjoyed a shower in saltwater, warmed by the engine, in a little tub; luxury when one knows it will be almost 4 weeks until our next fresh water shower.

Life is good and we will be bubbling over with excitment for sure by the time we hopefully see South Goergia some time tomorrow. 

torsdag 4. november 2010

Nesten torpedert i Soerishavet

-Tørnet til inatt klokken 02:00, fikk servert en kopp svart kaffe av avtroppende Tormod som var på vei til bikka si. Vi har en "drinkslist" på skottet i galley´n slik at alle vet hva alle foretrekker om morgenen. Har krysset "the convergence" nå og utetemperaturen er 3.4 deg C, dette betyr at vi må være enda mer på vakt etter små og store isfjell. Til enhver tid er det 3 personer på vakt, -i tillegg til Ted. Natten var svart, litt tett i horisonten men stjerneklar himmel over oss. Plutselig så jeg en opplyst torpedo som fór forbi cockpitŠ jeg clippet meg inn på sikkerhetslina og gikk frem til baugen, her var det et yrende liv! 12-15 delfiner krysset frem og tilbake rundt baugen og rotet opp så mye morild at det var som enŠ.ja som en lysfontene. Det var magisk, det er så mye morild i vannet at delfinene er fullt opplyste og det henger lysende kjølstriper etter hver og en. Når de hopper ut og inn av vannet lyser det ekstra opp.
Vi går delvis for motor da vinden har dødd litt på oss samt at det som er av vind kommer rett imot. Men det er kjempestemning ombord, Sigrid er på "motherwatch" idag, hun laget en nydelig suppe og bakte ferskt brød til lunch. Til middag blir det fårikål. Chris var ute og skar venstre forbein av "fat Doris" som henger på hekken, og motherwatch Sigrid står ved grytene. 
Fart: 5.4 knop, vi har seilt 464 nautiske siden Stanley og har igjen ca 325 nautiske mil til South Georgia. Været er helt fantastisk, selvsagt kunne vi ha bedt om mere vind, men her nede er det lett å få for mye av det gode så vi holder kjeft.
 
Almost torpedoed in the Southern Ocean 
Started my watch at 02:00 hrs, and was served a cup of black coffee by Tormod who was going off duty and heading to his bunk. We have a "drinks list" in the galley so we know what everyone prefers in the morning. We have crossed "the convergence" now and outside the temperature is 3.4 deg C, this means we are now on the lookout for large and small icebergs. There are always 3 of us on watch, in addition to Ted, of course. Last night was pitch black, with some cloud on the horizon and a starry sky above us. While on watch, I suddenly saw a torpedo of light pass the cockpit. I attached myself to the safety line and moved towards the bow. Boy, what a show! 12-15 dolphins were crossing back and forth around the bow and stirring up so much phospherenscence that it looked like an illuminated fountain. It was magical, there was so much phospherescence the dolphins were fully lit and trails of light followed each and every one of them. When they jumped in and out of the water, the amount of light and glitter increased even more.
We are partly using the engine when the wind dies and also to compensate when the wind direction comes at us head on. Nevertheless, there is a great atmosphere onboard. Sigrid has been "motherwatch" today; she made a delicious soup and baked us fresh bread for lunch. For dinner, we're having the Norwegian traditional dish "Fårikål" (lamb casserole). Chris has been outside and cut off the front leg of "Fat Doris" hanging from the stern, and motherwatch Sigrid is managing the pans. Speed: 5.4 knots, we have sailed 464 nautical miles since we left Stanley and have 325 nautical miles to go before we reach South Georgia. The weather is really fantastic, even though we could have asked for more wind, but down here it is easy to get too much of the good stuff, so we're keeping quiet.   

Lever livet på skeive, og Ted til rors

Vinden har økt på endel, og retningen dreid til mer eller mindre rett i baugen, dette gjør at vi seiler med en list (krenging) på ca 15-17 grader. Speed over ground er ca 6 knop og vinden varierer mellom 17 og 22 knop. Vi er inne i en strøm som tar oss nordover, sa selv om vi styrer 96 grader har vi en kurs på 88. Vi har to rev i storseilet og vi har idag merket at det blir kaldere i været. Livet på skeive har kommet inn i kroppen og vi setter sjøbein som aldri før. Maten er god og stemningen høy. Fortsatt ingen isfjell å se, selv om temperaturen har sunket litt i lufta har vi fortsatt ikke krysset the convergence. Det finnes ikke kjøleskap ombord, kjøttet ligger vacuumpakket inn mot stålsroget under vannlinjen, dette er jo kjølig nå med ca 8-10 graders vann, men blir jo nesten fryseren så fort vi kommer oss inn i the southern ocean current. Ingen sjødyr observert idag men mye fugl. Store vandrealbatrosser som henger rundt. Det er først nå etter tre dager til sjøs at vi virkelig forstår hva en avstand på 6-7 dagers seiling virkelig betyr!  Heldigvis er det autopiloten som tar seg av styringen ombord, han er nå døpt TED etter Simens morfar Toralf (han kalte seg Ted da han jobbet i Argentina og på SG) som jobbet som selfanger og griserøkter på South Georgia. Vi sier bare til ham; ¨take us back Ted!¨ og han styrer stødig og  godt mot Grytviken.  
 
On the slanted side of life, with Ted at the helm
The wind has really picked up; it is hitting us more or less head on, which means we are sailing with a tilt of about 15-17 degrees. Our speed is about 6 knots and the wind is varying from 17 to 22 knots. We are in a current that is driving us northwards, which means that although we are steering at 96 degrees, our course is 88. We have two rips in our mainsail and today we have noticed that the weather is getting colder. We are getting used to living on the slant. Never before have we had such strong sea legs. The food is good and the mood is great. We still haven't seen any icebergs; although there has been a drop in temperature, we still haven't crossed the convergence. We don't have a fridge onboard, so our vacuum-packed meat is being stored against the steel piping below the water level. The 8-10 degree water is keeping it cool, but of course, once we hit the Southern Ocean current, it will be more like a freezer. We haven't seen any marine life today, but plenty of birds. Large Wandering Albatrosses are always hanging around. After only 3 days, we now  appreciate what 6-7 days of sailing really means! Luckily, there is an auto-pilot which takes care of the steering for us, we have named it TED after Simen's grandfather Toralf (he called himself Ted when he worked in Argentina and SG), who'd worked as a sealhunter on South Georgia. We just tell him "Take us back, Ted!" and he steers us steadily and confidently towards Grytviken.  
 
 
 
 

tirsdag 2. november 2010

Vi er ikke alene!

Dag 2 til sjøs, været er fantastisk, 8 knops vind fra NV, vi gjør ca 6 knop vha. motor og storseil, kurs 96 grader. Sjøsyken har sluppet alle nå og smilene er å finne på 100% av oss som er ombord. Det finnes ikke et skipeller annet tegn til mennskelig aktivitet omkring oss, vi er nå ca 200 nm øst for Falklandsøyene. Men du og du så mye liv det er her likevel! Allerede har vi vært så heldige å ha fått besøk av den enorme vandrealbatrossen, de kommer glidende en hårsbredd over vannflaten, henter løft i bølgedalene og det er sjelden vi ser dem ta i med vingene overhodet. Vi har også mange Blackbrow albatross rundt oss, og Cape petrels. Den siste er visst veldig vanlig over hele sydlige halvkule. I sjøen har vi hatt delfiner idag, en stim med hourglass dolhins fulgte oss i ca en time og brilljerte med sine svømme og hoppe kunnskaper foran, på tvers og rundt baugen. Vi er nok utrolig heldige med høytrykket vi har hengende over South Georgia nå, det gir oss deilige 5-8 grader i sola og det er faktisk sol. Chris regner med at vi har ca et døgn igjen til vi krysser the Antarctic convergence, linja som markerer skillet inn i the southern ocean current. Det er her sjøtemperaturen dropper og vi kan forvente å møte isfjell. Allerede forrige natt ble radaren slått på for å være på den sikre siden.

We are not alone!
Day 2 at sea, the weather is fantastic, an 8 knot wind from NW, our speed is approx. 6 knots by engine and large sail, course 96 degrees. The seasickness has now gone and there are 100% smiles on all of the faces onboard. There isn't a single ship or sign of human activity around us; we are now about 200 nautical miles east of the Falkland Islands. But there is no shortage of wildlife! We have already been lucky enough to have visits from the enormous Wandering Albatross, they skim the surface of sea, gaining airlift from the waves, and we hardly ever see them flap their wings. There are also plenty Blackbrow Albatross and Cape Petrels. The latter is supposedly a common sight in the southern hemisphere. In the sea today, we have seen dolphins; a pod of Hourglass Dolphins followed us for about an hour and thrilled us with their swimming and acrobatics in front of, beside and around the bow. We are extremely lucky with the high pressure hanging over South Georgia right now, it is giving us some wonderful 5-8 degrees of sun, and it is actually sun. Chris reckons that we have about another day before we cross the the Antarctic convergence, the line that marks the division in the Southern Ocean current. That is where the sea temperature drops and we can expect to meet icebergs. The radar was turned on last night to be on the safe side.

Under Seil Endelig!

Yes! Mandag 1. November 2010; vi ble purret kloken 07:00, frokost kom paa bordet (muesli / kaffe / toast). Klokken 08 dro Chris og Simen opp til the Seafish Chandlery (lokale Coop`en) og la inn backup handlelisten vaar som bestaar av middager for 4 padlere for 20 doegn, sjokolade for 4 padlere (inkludert Sigrid, noe som gjorde at sjokis kvota ble noe hoeyere enn vanlig) to telt og noen termoser. Dette gaar med FRAM neste soendag hvis ike kassene vaare komer paa loerdagens flight. Senere dro vi til LAN cargo, buss selskapet og Sullivan shipping some er Hurtigrutens agent paa Falklandsoeyene. Alle er kjempe hjelpsomme og vi tror dette skal gaa vaar vei. Customs kom ombord og signet oss ut av oeya foer vi kastet loss. Ca kl 13 lokal tid forlot vi port Stanley. Det tok ikke mer enn ca to timer foer vi saa masse Gentoo pingviner paa en strand og et par stykker rundt baaten. Klokken 18 kunne vi hoere det gode gamle "blaast forut" og det sprutet i pustehull baade styrbord og babord. Vi kjoerer full vakt ordning og rullerer paa ansvaret. Vi foerstereis gutter og jente i syd Atlanteren gaar og gulper og gjesper en god del, men tror at det vil gi seg. Det er for fantastisk aa vaeare underveis til at vi kan bli sjoesyke. Ingen bilde idag men det skal vi fikse paa ganske snart. Fart under seil ca 6,5 knop, wind 12 knop, heading 95deg magnetic.

Pelagic i Antarktis
The Pelargic in Antarctica

Sailing at last!
Yes! Monday 1 November 2010: We were woken at 07:00 hrs, breakfast was served: muesli, coffee, toast. At 08:00 hrs, Chris and Simen went to the Seafish Chandlery (local co-op store) and placed our back-up order of 20 days worth of dinners for 4 kayakers, chocolate supplies for 4 kayakers (this includes Sigrid, a factor which increases our chocolate requirement considerably) two tents and some thermos flasks. All this will be loaded onto FRAM next Sunday if our crates from home don't arrive with Saturday's flight. Afterwards, we visited LAN cargo, the bus company and Sullivan Shipping; all are Hurtigruten's agents on the Falklands. Everyone is being extremely helpful and we hope things will turn out well for us. Customs came aboard and signed us off the island before we set sail. At approximately 13:00 hrs local time we left Port Stanley. It took no more than 2 hours before we saw huddles of Gentoo penguins on a beach and a couple swimming by the boat. At 18:00 hrs we were listening to the wind whistling outside and the waves splashing over both starboard and portside. We are on a 24 hour watch, taking turns as to who is in charge. We are all first time sailors in the Southern Atlantic Ocean, so we are burping and yawning quite a bit, but I reckon we'll soon find our sea legs. Being at sea at last is too fantastic for us to be seasick. No pictures today I'm afraid, but we will soon make up for it. Sailing speed is 6.5 knots, wind 12 knots, heading 95 deg magnetic.

søndag 31. oktober 2010

Problemer på Falklandsøyene

Ankom Stanley igår, spiste middag ombord på Pelagic sammen med crewet; Chris, Wayne og Julie. Kjemien oss i mellom virker veldig bra. Pelagic er en flott havseiler built for purpose. Ettermiddagen ble brukt til å laste ferske grønsaker og vår baggasje. Chris briefet oss på sikkerhet ombord, oppvask rutiner, flushing the head etc. Sikkerhet på dekk tar vi når vi kaster loss og steamer ut av havna.
Utstyrskassene vi sendte fra Oslo 13 oktober skulle ha kommet hit med vår flight klokken 20 igår kveld ble det klart at de ikke var ankommet! Vi dobbeltsjekket før vi dro fra Santiago og fikk bekreftet at de skulle fly med oss, men det stemte ikke.
MEN, vi praktiserer ikke sutring på våre turer så vi har kjørt på backup plan nr.1:
Problemet er frakten fra Santiago til Punto Arenas, flighten fra PA til Stanley er sjelden full så det strekket skulle gå greit. Pga. sanksjoner fra Argentina tillates det ikke flere enn et fly i uka til Falklandsøyene. Planen går ut på å få flyttet kassene fra Santiago til PA med lastebil eller en midtukeflight for så å få kassene ut hit lørdag 6. november. FRAM ankommer og seiler fra Stanley 7. nov. med pakka.
I mellomtiden bestiller vi backup mat og nye telt fra den lokale butikken her og har det klart dersom frakten skulle feile igjen. Dersom alt funker vil bestillingen vår bli kansellert.
Etter å ha funnet en løsning på vårt problem gikk vi alle ut og feiret Halloween på de lokale pubene. Jaggu fikk vi ikke med oss et nachspiel også!
Vi seiler fra Stanley mandag 1. November. Hilsen oss på Pelagic.

Happy Halloween

Problems on the Falklands
We arrived at Stanley yesterday and ate dinner aboard the Pelagic with the crew: Chris, Wayne and Julie. The chemistry between us is promising. The Pelagic is a fine sailing yacht built for purpose. The afternoon was spent loading fresh vegetables and luggage aboard. Chris briefed us about safety aboard, washing up routines, flushing the head etc. We will go through safety on deck once we set sail.

The equipment crates that we sent from Oslo on 13 October should have arrived with the plane we were on yesterday, but at 8 pm we were informed that they had not arrived! We had double-checked this before we left Santiago and had been told that they would be on the flight with us, sadly this was not the case.
BUT, we don't winge on our trips so we have now moved onto back-up plan no.1:
The challenge is getting the crates from Santiago to Punto Arenas, the flight from PA to Stanley is rarely full so that's not a problem, but Argentinian sanctions do not allow more than one flight per week to the Falkland Islands. To get the crates on time, we are going to have them transported by truck or with a midweek flight from Santiago to PA. The ship FRAM will then arrive and hopefully pick up our crates and sail from Stanley on 7 November.
In the meantime, we've ordered back-up food and new tents from the local store here in case the transport  fails again. If everything goes well, then we can cancel this order.
After solving this problem, we all went out and celebrated Halloween in the local pubs. Would you believe it, we even had an after-pub party!
We sail from Stanley on Monday 1 November. Greetings from all of us on the Pelagic.


fredag 29. oktober 2010

Santiago de Chile

-by day and by night.
Offisiell melding ut idag er: "Santiago, all well, camp here." Og det har vært en kjempedag på det sørmeriakanske kontinent idag. Vi passerer milepæler i prosjektet for hver time vi er på reise. På vei til Falklandsøyene har vi altså hatt et døgn i Santiago, dette skyldes at det kun er et fly i uka til Mount Pleasant. Vi har fått med oss to gode måltider og en liten topptur på Bella Vista i Santiago, samt noen ti-talls kilometer med Metro, buss og taxi. Lørdag reiser vi videre til Falklandsøyene. Alt Vel, stay tuned.

-by day and by night.
Our official report today is: "Santiago, all well, camp here." It has been a great day on the South American continent today. We are reaching milestones with every hour that passes now. To reach the Falkland Islands, we had to have a day's stopover in Santiago; there is only one flight at week to Mount Pleasant. We have enjoyed two good meals and a hike up to Bella Vista above Santiago, as well as several kilometres of exploration by the Metro system, bus og taxi. We will depart for the Falkland Islands on Saturday. All is well, stay tuned.

Matias, han har vist seg som mer enn gjøgler og kameramann;
gutten prater flytende spansk og er vår offisielle tolk i latinamerika. En gavepakke fra Beirut.
Matias is proving to be more than a juggler and cameraman; 
the man speaks fluent Spanish and is our offical interpretor in Latin Amerika. A real gift from Beirut.
Prosjektet mottar en siste velsignelse fra jomfru Maria
The project receives a final blessing from the Virgin Mary

torsdag 28. oktober 2010

Simen sjarmerte innsjekkdama

Så då var det ingen problem å få med seg nesten 250 kg bagasje, innsjekka heilt til Santiago. Knall bra! No er mi sprekkeferdige av spenning... Kjem bagasjen heilt fram? Får me med oss mat-og utstyrspakken vår som står i Santiago? Kor mange gonger kjem norlendingen til å banna før me forlet han i kajakkane? Korleis er været på andre sida av jordi? oioi.. Dette er spanande!

No ha mi hamstra kokesjokolade og fruktnøtt, og ei pitteliti conjakk flaska. Humøret er på topp og livet er bra!

Simen charmed the check-in lady...
... so it was no problem checking in almost 250 kg of luggage, all the way to Santiago. Brilliant! We're now bursting with anticipation... Will our kit make it all the way to our destination? Will we be able to pick up the crates of food and equipment that's still in Santiago? How many times will the Northern Norwegian swear before we leave him by kayak? What's the weather like at the other end of the world? Uhuh... this is going to be exciting!

We've now also hoarded some cooking chocolate and fruit and nut bars, and a tiny bottle of cognac. The  mood couldn't be better, life is good!

Sjarmøren
The Charmer

Tormod ha kledd seg opp
Tormod is all dressed up and ready to go
Eit blidt reisefølge
Happy travellers
Daggern e klar
"The Dagger" is ready


Pakking og teambuilding.

I går hadde vi et veldig effektivt, og verdifullt pakkemøte hos Simen. Stua ble gjort om til den reineste sportsbutikken med alt vi skal ha med på turen, Tormod fløy inn fra Bergen, Sigrid kom med toget kvelden før, Matias kom fra Oslo, Dag Marius skulle bare levere sønnen sin Theo på ettårskontroll før han også var på plass.
Så var vi igang. Badevekt var kjøpt inn til for anledningen. Alt ble veid og fordelt. Vi kan ha med oss 2 x 23 kg og 8 kg i håndbagasje.
Christian Aass kom ut med alt filmutstyret og Matias og Christian bondet bra i stuens nordvestre hjørne.
Vi kommer til å savne Christian, men digger allerede lofotværingen fra Beirut.

Packing and teambuilding
Yesterday, we had an extremely effective and valuable packing session at Simen's house. The living room was transformed into a sports shop filled with all the gear we're taking on the expedition. Tormod flew in from Bergen, Sigrid had arrived by train the night before, Matias came from Oslo, and Dag Marius  was soon in place after taking his son Theo for a routine check at the doctors.
We then got cracking. Bathroom scales had been bought in for the occasion. Everything was weighed and shared out. Each of us is allowed 2 x 23 kg of hold luggage and 8 kg of hand luggage.
Christian Aass also arrived with all the filming equipment and he and Matias bonded over in the north west corner of the room.
We're going to miss Christian, but we are already charmed by the Lofoten guy from Beirut.

Konstruktivt kaos
Constructive chaos
Matias fikk låne dunjakke av Simen og var utrolig fornøyd med cameraman lua fra Sigrid
Matias borrowed Simen's down jacket and was very pleased with his woolly hat from Sigrid
Medisinmannen og kvinnen pakker og fordeler.
The medicine man and woman pack and assign.

tirsdag 26. oktober 2010

NRK

Statskanalen har vore å filma meg på Snøtun og på fjorden, og fyrst det skulle komma på laurdagsrevyen, men ting forandrar seg heile tida, og no kom det på vestlandsrevyen i kveld, her kan du sjå på nettet: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/235115/
Det er latter og tårer i ein god blanding, men slik er livet for tiden.
Og laurdagsrevyen seier dei er interesserte i å laga sak når me kjem heim eller undervegs. Spennande! Dei som føl med får sjå.. :)

Interest from NRK
The Norwegian Broadcasting Company (NRK) have been to visit and film me at Snøtun, Jostedalen and on the Sognefjord. The programme was supposed to be shown on national television this coming Saturday, but things change all the time and now it is being shown tonight. You can follow it on NRK's web site:   http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/235115/
There is a mix of laughter and tears, but then that is how my life is at the moment.
The TV guys responsible for Saturday's show now say they also want to put together a programme on us while we are away and after we come back. Exciting! Well, those who watch can be the judge of that...