Lever livet på skeive, og Ted til rors

Vinden har økt på endel, og retningen dreid til mer eller mindre rett i baugen, dette gjør at vi seiler med en list (krenging) på ca 15-17 grader. Speed over ground er ca 6 knop og vinden varierer mellom 17 og 22 knop. Vi er inne i en strøm som tar oss nordover, sa selv om vi styrer 96 grader har vi en kurs på 88. Vi har to rev i storseilet og vi har idag merket at det blir kaldere i været. Livet på skeive har kommet inn i kroppen og vi setter sjøbein som aldri før. Maten er god og stemningen høy. Fortsatt ingen isfjell å se, selv om temperaturen har sunket litt i lufta har vi fortsatt ikke krysset the convergence. Det finnes ikke kjøleskap ombord, kjøttet ligger vacuumpakket inn mot stålsroget under vannlinjen, dette er jo kjølig nå med ca 8-10 graders vann, men blir jo nesten fryseren så fort vi kommer oss inn i the southern ocean current. Ingen sjødyr observert idag men mye fugl. Store vandrealbatrosser som henger rundt. Det er først nå etter tre dager til sjøs at vi virkelig forstår hva en avstand på 6-7 dagers seiling virkelig betyr!  Heldigvis er det autopiloten som tar seg av styringen ombord, han er nå døpt TED etter Simens morfar Toralf (han kalte seg Ted da han jobbet i Argentina og på SG) som jobbet som selfanger og griserøkter på South Georgia. Vi sier bare til ham; ¨take us back Ted!¨ og han styrer stødig og  godt mot Grytviken.  

On the slanted side of life, with Ted at the helm

The wind has really picked up; it is hitting us more or less head on, which means we are sailing with a tilt of about 15-17 degrees. Our speed is about 6 knots and the wind is varying from 17 to 22 knots. We are in a current that is driving us northwards, which means that although we are steering at 96 degrees, our course is 88. We have two rips in our mainsail and today we have noticed that the weather is getting colder. We are getting used to living on the slant. Never before have we had such strong sea legs. The food is good and the mood is great. We still haven't seen any icebergs; although there has been a drop in temperature, we still haven't crossed the convergence. We don't have a fridge onboard, so our vacuum-packed meat is being stored against the steel piping below the water level. The 8-10 degree water is keeping it cool, but of course, once we hit the Southern Ocean current, it will be more like a freezer. We haven't seen any marine life today, but plenty of birds. Large Wandering Albatrosses are always hanging around. After only 3 days, we now  appreciate what 6-7 days of sailing really means! Luckily, there is an auto-pilot which takes care of the steering for us, we have named it TED after Simen's grandfather Toralf (he called himself Ted when he worked in Argentina and SG), who'd worked as a sealhunter on South Georgia. We just tell him "Take us back, Ted!" and he steers us steadily and confidently towards Grytviken.