Spenningen stiger

To dager igjen til avreise! 2 DAGER!! (28. oktober, klokken 14:05)

Det virker bra, men litt uvirkelig at vi er kommet så nære avreise datoen. Alt har foreløpig gått etter planen, utstyr har kommet som bestilt, sponsorene våre har vært villige til å satse det beste av sine
produkter på oss. Vår eneste bekymring for tiden er at mat og utstyrskassene vi sendte for noen uker siden ikke har kommet frem. De to kassene skulle ha landet i Stanley lørdag 23. men kom ikke med flyet.
Neste sjanse er lørdag 30. på flighten vi også kommer med. Vi krysser fingrene!

Men vi gleder oss over at våre venner og familie har stilt opp for oss 100% under vår to år lange forberedelser til denne turen. Vi er stolte av dere alle og stolte av å nå skulle begi oss ut på denne padleturen
som er mye mer enn en padletur. For oss er det den ultimate padleturen og i tillegg "får" vi 14 dager seilas i det sydlige Atlanterhavet. Vi håper at alle dere som har fulgt oss på blogg og facebook vil fortsette med det
og gjerne dra med dere flere lesere. Når vi nå reiser har vi hjelpere hjemme i Norge som holder dere oppdatert. Kommunikasjonen kommer til å gå som følger: vi skriver en melding på papir eller formidler per VHF eller Iridium SMS til Matias som er ombord i følgebåten SY PELAGIC.
Matias sender en e-post til Knut Espen Solberg i Oslo. Knut Espen mottar også en e-post en gang i døgnet med posisjonen på vår siste camp, denne er sendt via findmespot.com. Basert på vår siste camp posisjon oppdateres kartet på bloggen. Bloggen legges ut først på norsk,deretter oversettes den til Engelsk av Sarah Jane Hails i England. Nesten parrallelt legges et sammendrag, -en teaser, ut på Facebook gruppens side av Bente Vabø som sitter på Glesvær utenfor Bergen. All kommunikasjon til Norge blir kopiert til Simens e-post adresse som for tiden blir overvåket av Simens kone Hege. Ja, så enkelt kan det gjøres

Billedtekst: Under en av våre treningsturer; i mangel på pelssel og pingviner i Norge har vi trent med geiter.

Getting excited
Two days to go! 2 DAYS!! (28. October 2010, 14:05 hours)

It feels good, but also surreal that we are so close to our departure date. So far everything has gone according to plan; our equipment has arrived as ordered and our sponsors have given us their best products. At the moment, our only concern is whether the food and equipment crates we sent a few weeks ago, will get to Stanley as planned. The two crates should have arrived by plane on Saturday 23 October, but so far have not arrived by plane. The next delivery slot by plane is Saturday 30 October, the same flight which we should be on. Fingers crossed!

We really appreciate our friends and family for supporting us 100 % during the past two years of our preparation for this expedition. We are proud of you all and proud to be setting off on this kayak expedition which is much more than a normal kayak expedition. For us, it is the ultimate kayak adventure, with the bonus of a 14 day voyage in the Southern Atlantic Ocean thrown in.

We hope that everyone who has been following our preparations on this blogg and Facebook will continue to follow us, and also encourage others to do the same. While we are away, we will have helpers in Norway working to keep you updated. Our communication will consist of us writing a message on paper or sending a message via VHF or Iridium SMS to Matias who is onboard our escort boat, the SY PELAGIC. Matias will then send an e-mail to Knut Espen Solberg in Oslo. Knut Espen will also receive an e-mail daily via findmespot.com detailing the position of our last camp. Based on this position, the map on our blogg will be updated. Our blogg entries will be first written in Norwegian, then Sarah Jane Hails will translate it into English from her base in England. At about the same time, a teaser will be published on Facebook by Bente Vabø who is sitting in Glesvær, outside of Bergen. All communication with Norway will be sent with a copy to Simen's e-mail address which is presently being administered by Simen's wife Hege. Yes, it's as simple as that :-)

Photo text: We may not have had penguins and seals with which to train during our numerous training sessions, but goats were suitable substitutes.