Kryssing av Skagerak, Danmark - Norge

Oppseilingen til Skagerak kryssingen fikk en uventet vending da Arne, kjæresten til Sigrid omkom i en ulykke. Det preget oss alle, og Sigrid meldte fra at det ikke ville la seg gjøre for hennes del å delta - i denne omgang.

Vi bestemte oss for å holde oss til planen for Tormod, Dag Marius og Simen. Etter Arnes begravelse fredag 9. juli kjørte vi ned fra Jostedalen til Simens familiehytte ved Portør i Telemark hvor vi ankom kl 04:45 lørdag 10. juli. På hytta var båten allerede klargjort, kajakker surret, matpakker smurt og kaffe traktet. Vi kledde på oss tørrdrakter og satte avsted kl 06:10, kurs 148 grader, rett på Skagen havn.Tormod justerer kajakksurring under overfarten, Portør - Skagen havn er 75 nautiske mil, vi ønsket å holde 20 knop under transport etappen med RIB, men klarte ca 13 knop.

Simen til rors med et fantastisk vær på vei over, full sommer, klart vann, strålende sol. Kunne like gjerne ha vært i middelhavet.

Vi fleipet med det underveis: for Dag Marius var det bare "an other day at work"

Klokken 12:08 ankom vi Skagen havn og seilte rett på følgebåten vår "VITA" av Nesodden. Eiere og mannskap ombord var Tonje, Bente og Rune Werner. Vi gikk rett på skalldyrlunch med dem. Forberedelsene ellers besto i å handle mat og vann til overfarten. Vi ville også, i Terje Vigens ånd, frakte noe nødvendig tilbake til Norge. Henrik Ibsens Terje Vigen tok med seg tre tønner bygg tilbake fra Danmark for å fø sin kone og datter. Vi fylte opp med det mer foredlede kornproduktet øl. For å kunne spandere på dem sto og ventet på den andre siden.

Det ble en fin dag i Skagen, og vi la oss tidlig ombord i "VITA".

Vi purret hverandre klokken 04:00 søndag 11. juli. Bildet under sier mer enn 1000 morgen-grøtete ord.

Padleturen startet med avplask klokken 06:10 søndag 11. juli. Det kom frem litt senere at dette var Dag Marius sin niogtredevte fødselsdag. Noen stor feiring skulle det ikke bli...

På vei forbi Skagens fyr. Siste landkjenning ble Skagens rev, eksotisk flat sandstrand som tjente som vert for vårt siste toalett besøk. Hvordan gjør man det underveis? -Med tørrdrakt på og bølgehøyde over to meter? Det ble aldri testet ut pga manglende behov.

Skipsleden inn og ut av Kattegat er travel, sikten var god, vi hadde VHFene på og kalte opp skip som kom på kollisjonskurs. Det er vel knapt nødvendig å nevne at vi oppfører oss som ydmyke myke trafikanter når vi beveger oss mellom skip på flere hundre tusen brutto tonn.

Været var meldt til østlig, fint de første timene fra Danmark så skulle vi få regn og torden.

Værmeldingene stemte bra. Heldigvis var vi ute av hovedleia før tåka kom. Vi fortsatte inn i våre 7ende og 8ende time, fortsatt ved meget godt mot. Hittil hadde vi holdt jevnt 3,5 - 4,5 knop.

God bør videre frem til vår tolvte time, vi padlet 1 time kontinuerlig og hadde så 5 - 10 minutter pause, dette gjentok vi time etter time. I en av pausene duppet Simen av i kajakken sin. Det er en positiv oppdagelse at båten er stor nok og stødig nok til at man kan åle seg ned og sove uten støtte (dog på ganske flatt hav).

Etter 12 timer i kajakken fikk vi servert spagetti ala capri oppvarmet i boksen og servert fra følgebåten. Det var et fint avbrekk fra brødskivene og ga masse ekstra energi bare i velvære.

For å lette navigeringen over Skagerak lot vi Vita seile foran oss slik at vi kunne ha noe å sikte etter, kommunikasjon gikk på VHF og fungerte bra under hele overfarten.

Etter 15 timers padling begynte været å ta seg opp. Sjøen var ikke noe problem, men vi begynte å få motstrøm og motvind. De siste tre timene hadde vi kun 1-1,5 knops fremdrift og hver gang vi tok pause drev vi tilbake en halv nm.

Kl. 24 gikk vi i RIBen og fulgte Vita inn mot land. Da hadde vi padlet i 18 timer og tilbakelagt 40 nautiske mil over Skagerak. -av 75 nm totalt.

Så avslutningsvis ble det 6 timers huskestue i RIB inn til hytta. Vi kommer senere med en oppdatering på erfaringer gjort under kryssingen.